Jeg har vært sur og lei i hele dag. Etter den flotte pinsa med sol og sommervarme, snudd det om til + 5 grader og iskald vind fra Nordpolen. Og da vinden løyet kom det et iskaldt regn. Ikke rart humøret var på bånn! Lysten var stor til å slenge seg på sofaen under et pledd med ei god bok…
Men Snorre Hund hadde lyst på tur, og i hodet mitt vet jeg at det er sundt å røre på seg. “det finnes ikke dårlig vær…..” Så med regntøy, fleece lue og vanter dro vi i vei.
Og faktisk var det ikke så verst, egentlig riktig deilig!
Regndråper mot ansiktet, gode dufter fra blomster, trær og jord – ekstra sterke i regnet. Kjenner at skuldrene senker seg, stresset slipper taket. Godt og stille, så tankene kan komme som de vil. Ser naturen med litt andre øyne, følger Snorre sine krumspring. Han lukter litt her- og litt der. Setter opp bakbeinet – “her har jeg vært”
Begynner å se meg om, ser detaljer, funderer og tenker – over livet, hva som er godt, hva som gjør en lykkelig….
En søt duft kom smygende fra den gamle syrinen. Der sto en gang for lenge siden en liten tømmerstue som det vokste opp 14 barn i!
Og St.Hans blomsten er på sitt vakreste..
Om en liten måned er villjordbæra moden, mmmmmmmmmm
Og tyttebær blir det til høsten!
Lurer på hvor mye snø det blir til vinteren? Rognen bærer bud om det, men hvordan var det egentlig? Lite rognebær og mye snø, eller mye rognebær og lite snø? På denne nydelige rognen blir det i allefall mye bær!
Mange har gått gjennom denne grinda, lurer på hvem de var?
Og så var vi hjemme igjen, kliss våte begge to, men glade og fornøyde over å kjenne oss sprell levende – og det dårlige humøret var som blåst bort!
- og en god bok på sofaen ble det også -
Takk for turen!
